Vi ble værende på Selsøyvik. Johannes og Ingeborg (Frantzen) reiste hjem derfra, med båt til Bodø og så fly til Sola.
Vi hadde en skikkelig avslappings-dag. Bare kos. Utpå ettermiddagen fikk jeg tatt meg en god tur rundt øya. Den var minst like fin nå som da vi reiste oppover.
Kvelden var nydelig, så samlingspunktet ble på kaien. Kjekt å bli kjent med andre «båtturister» også.
Neste morgen var det tidlig på an. Bunkring for så å gli avgårde i det herlige været. Planen vår var egentlig å være på Helgelandskysten en uke til, men nå meldes det om mye vind og regn fremover.
Vi bestemte oss for å ta en skikkelig transportetappe, helt sør til Leka som faktisk ligger i Trøndelag. Det ble en lang, men nydelig tur.
I det vi gikk ut fra Selsøyvik så vi rett bort på Hestmannen. Videre passerte vi Lurøy, Tomma og etter ett godt stykke så vi de syv søstre over Sandnessjøen. Jeg kom til å tenke på sagnet om fjellene på Helgelandskysten:
————————————————————————————————
Vågakallen og Suliskongen satt ofte og skuet mot hverandre. Vågakallen på Aust-Vågøy i Lofoten og Suliskongen der oppi Sulitjelma. De kranglet gjerne om hvem av dem som var konge over det største området. De eneste gangene de var enige, var når de klaget over dagens ungdommer som den gang som nå, var umulig å råde over. De brydde seg bare om lek og moro og ville ikke høre på fedrene sine.
Suliskongen hadde sett seg nødt til å sende sine syv døtre ut til Landegode slik at Lekamøya, som var kjent for sin klokskap og sitt vakre ytre, kunne gjøre dem til ansvarsfulle og skikkelige unge damer.
Vågakallen hadde gitt opp sin sønn, Hestmannen. Han var full av ugagn og slettes ikke god å omgås. Han hadde flyttet for seg selv og kunne herje som han ville uten å bli forstyrret av faren.
En vakker sen vårkveld tok Lekamøya de 7 søstrene med seg ut for å ta et kveldsbad og leke seg i vannet. Hestmannen lå der i nord og kjedet seg da han plutselig speidet dem langt borte. Søstrene lekte og fjaset i vannet, men det var den vakre Lekamøya øynene hans falt på. Henne måtte han ha. Han kastet kappen over skuldrene, satte seg på hesten og jaget sørover i natten. Suliskongen våknet av levenet og beveget seg nærmere sjøen for å se hva som skjedde.
Lekamøya hørte bråket og skjønte at her måtte de bare komme seg unna. Hun og De syv søstrene la på flukt sørover Helgelandskysten. Lekamøya visste at det var henne han var ute etter, så hun løp fortere enn søstrene som syntes det hele var både morsomt og spennende og ikke kunne la være å leke seg litt underveis.
Da Hestmannen skjønte at han ikke klarte å nå henne igjen, spente han buen og sendte av gårde en pil etter henne. Men kongen i Sømna- fjellene, som hadde ligget der i nærheten av Brønnøysund og kikket på det hele, kastet hatten sin da han så pilen komme. Pilen gikk tvers igjennom hatten og det gjorde at den mistet både fart og retning. Dermed reddet Sømnakongen Lekamøya, som smatt over grensen til Nord-Trøndelag og hatten falt ned ved Torgar. Vårnatta er kort i Nordland og i villskapen og våryrheten hadde alle glemt dette og plutselig kom sola opp og alle ble til stein.
Søstrenes kapper som de kastet fra seg i flukten, henger over Dønnes- øya. De syv søstre står rake og fine mellom Sandnes og Alstahaug. Hatten med hullet ligget utenfor Brønnøysund, pilen ligger på et skjær langt ute i sjøen og Lekamøya klarte akkurat å hive seg ned på Leka. Hestmannen ligger litt lenger nord og Suliskongens krone kan man speide mellom Børvasstindene. Den eneste som holder til på samme sted er Vågakallen, han sitter fremdeles høyt oppi Lofoten og speider utover riket sitt.
Vi stoppet innom Sandnessjøen for å handle mat og se litt av byen. Det er godt og nødvendig med en beinstrekk når man tar lange etapper i båten. Lunsjen ble derfor kjøpt på torget her…og ja, det er en første gang for alt. I dag fikk vi smake frityrstekte torsketunger. Helt ok…
Det var en dryg tur, og etter totalt ni timer, lå vi til kai på Leka.
Vel fortøyd i gjestehavna på Leka, dukker tidenes mest fantastiske Leka-væring opp, Per Edward. Han tilbød omvisning på øya, og kunne vise oss det som var verdt å se. Klart vi ville det!!
Vi ble enige om å treffes dagen etter, men tilfeldighetene ville vise oss Leka i sol. På en liten rusletur, traff vi Per Edward igjen, og vi ble med til sjøboden deres. Der var også Marit og Bjørg. Superkjekke folk og fantastisk sted!!
Leka var bare nydelig i kveld!!
Fjellene på Leka er helt spesielle ( skal fortelle mer om det imorgen), de blir røde i solnedgangen. Det var i dag det var sol, så vi tok turen rundt øya sammen med Per Edward og Marit. Det var som å komme til en western-filmscene….vakkert og eksotisk.
Det var en skikkelig trivelig rundtur. Vi ble vist mange flotte utgangspunkt til fjelltur, sykkeltur, strandtur og kulturminner.
Mulighetene å finne spennende steder er absolutt til stede……
Langs Norge med båt 
Det er et mangfoldig land vi bor i, og der for eksempel samme stedsnavn finnes både her og både der.
Heldige dere, som tar turen innom Leka, Norges geologiske nasjonalmonument!
LikerLiker