I dag dro vi fra vakre Leka. Her skal det være musikk-festival med Bjarne Brønboe, men …… Det er meldt stiv kuling. Hvis vi ikke kom oss lenger sør, ville vi blitt liggende leeeenge…..
Leka Gjestehavn
Det var allerede endel vind da vi dro, men ikke mer enn at vi syns det var helt ok. Kanskje det var mulig å dra over Folla?
Folla er en beryktet sjø-kryssing fra Rørvik og sørover. Vinden var på sørvest, så vi fikk den i front over. Det gikk fint. Vi svingte gjennom Abelvær før vi fortsatte på andre halvdel av Folla.
Vel over var vi noe møre i kroppen. Gummibåten vår var hoppet ut av festene og hang og slang, men den var helt i orden. Vi stoppet på Lauvsnes for å bunkre og for å feste gummibåten skikkelig.
Vi ble enige om å dra til Vingsand. Kanskje var dette ei god havn for den kommende nordvestlige kulingen?
Vel, i Vingsand var det ikke strøm og vi lå veldig eksponert for bølger. Vinden skal vare noen dager, så for oss var det ikke vanskelig å gå videre til Stokksund, selv om det var mye bølger og endel vind allerede.
Stokksund visste vi var ei god havn for alle vindretninger. Vi «stampet» i noen timer til….
Vel fortøyd i gjestehavna i Stokksund, fikk vi endelig nyte de store, flotte rekene vi kjøpte på Leka kvelden før.
Det ble virkelig en skikkelig transportetappe i dag.
Nå har roen senket seg, så nå blir vi her noen dager…..
I natt har det blåst godt. Mer vind skal komme, så vi blir liggende her på Leka til imorgen. Her er god havn med alle fasiliteter. Man kan til og med leie el-sykkel for å kommer seg rundt på denne spesielle øya. Vi derimot, var så heldige å få låne bilen til Per Edward.
Spennende landskap……..jeg lovte i går å fortelle litt om berget på Leka..
Leka er Norges geologiske nasjonalmonument. Leka utgjør en liten bit av gammel havbunns-skorpe som ble presset opp da Amerika støtte sammen med Europa for omtrent 400 millioner år siden.
De særegne bergartene hører egentlig til dypt nede i jorda, flere kilometer under oss. Når de kommer i kontakt med luft, oppstår en kjemisk reaksjon som gjør overflaten gul i dagslys og rød i kveldslys. Den vanligste bergarten på Leka er serpentinitt. Den består av serpentin og olivin i varierende grad. Det gror lite på disse bergartene da de inneholder lite næringsstoffer.
Leka er eneste av sitt slag i Norge, og man må til Amerika for å finne lignende landskap. Det minner litt om landskaper man ser i Westernfilmer…..
Et ønske fra de lokale, er at Hurtiggruta burde gått på utsiden av Leka for å vise frem disse nydelige fargene og fjellsidene som er så unike. Nå går den på innsiden der man ikke ser dette i det hele tatt.
Da jeg var liten fikk jeg en bok som het Ørnerovet. Den handlet om ei jente på 3,5 år som, lokalbefolkningen mente var tatt av ørn, men som fagfolk mente var umulig. Dette skjedde på Leka. Svanhild ble funnet langt oppi fjellsiden, med umulig tilkomst, fysisk uskadd. Det gikk heldigvis bra og hun ble en gammel dame.
Ser du den hvite flekken i fjellsiden på bildet under? like over her fant de henne… Hva tror du? Var det ørn eller hadde hun gått opp selv?
Vi fikk også utforske Solsemhula.
Solsemhula er 40 meter dyp, der sollyset aldri når inn. Her er det malte figurer på huleveggene. Arkeologiske funn forteller at det var virksomhet her allerede i bronsealderen (1800-500 år f kr.), men maleriene kan være enda eldre. Det var her de første hulemaleriene i Nord-Europa ble oppdaget.
Vi gikk inn i det kjølige berget…
Like nedenfor hula var det en grop med en helt spesiell stein. Emaomnen. Denne bergarten er svært sjelden og man kjenner ikke til forekomst andre steder i Norge. Gropa forteller om jakten etter skatten som angivelig lå skjult under berget….
Etterhvert ble vi selvfølgelig sultne og fant veien til nyåpnet pizza kafe. Cafeflora i nydelige omgivelser.
Blomster og kjempegod mat. Kan det bli bedre?? Vel verdt et besøk!!!
Vi har egentlig mye igjen å se på Leka. En smakebit på noe har vi fått og ser at dette er absolutt en plass å være stolt av å komme fra. Nydelig sted, hyggelige folk og mye å ta seg til. Vi kommer gjerne tilbake!!
Det blir spennende i morgen. Da har vi planer om å dra videre. Det er bølger etter all vinden……
Vi ble værende på Selsøyvik. Johannes og Ingeborg (Frantzen) reiste hjem derfra, med båt til Bodø og så fly til Sola.
Vi hadde en skikkelig avslappings-dag. Bare kos. Utpå ettermiddagen fikk jeg tatt meg en god tur rundt øya. Den var minst like fin nå som da vi reiste oppover.
Kvelden var nydelig, så samlingspunktet ble på kaien. Kjekt å bli kjent med andre «båtturister» også.
Neste morgen var det tidlig på an. Bunkring for så å gli avgårde i det herlige været. Planen vår var egentlig å være på Helgelandskysten en uke til, men nå meldes det om mye vind og regn fremover.
Vi bestemte oss for å ta en skikkelig transportetappe, helt sør til Leka som faktisk ligger i Trøndelag. Det ble en lang, men nydelig tur.
I det vi gikk ut fra Selsøyvik så vi rett bort på Hestmannen. Videre passerte vi Lurøy, Tomma og etter ett godt stykke så vi de syv søstre over Sandnessjøen. Jeg kom til å tenke på sagnet om fjellene på Helgelandskysten:
————————————————————————————————
Vågakallen og Suliskongen satt ofte og skuet mot hverandre. Vågakallen på Aust-Vågøy i Lofoten og Suliskongen der oppi Sulitjelma. De kranglet gjerne om hvem av dem som var konge over det største området. De eneste gangene de var enige, var når de klaget over dagens ungdommer som den gang som nå, var umulig å råde over. De brydde seg bare om lek og moro og ville ikke høre på fedrene sine.
Suliskongen hadde sett seg nødt til å sende sine syv døtre ut til Landegode slik at Lekamøya, som var kjent for sin klokskap og sitt vakre ytre, kunne gjøre dem til ansvarsfulle og skikkelige unge damer.
Vågakallen hadde gitt opp sin sønn, Hestmannen. Han var full av ugagn og slettes ikke god å omgås. Han hadde flyttet for seg selv og kunne herje som han ville uten å bli forstyrret av faren.
En vakker sen vårkveld tok Lekamøya de 7 søstrene med seg ut for å ta et kveldsbad og leke seg i vannet. Hestmannen lå der i nord og kjedet seg da han plutselig speidet dem langt borte. Søstrene lekte og fjaset i vannet, men det var den vakre Lekamøya øynene hans falt på. Henne måtte han ha. Han kastet kappen over skuldrene, satte seg på hesten og jaget sørover i natten. Suliskongen våknet av levenet og beveget seg nærmere sjøen for å se hva som skjedde.
Lekamøya hørte bråket og skjønte at her måtte de bare komme seg unna. Hun og De syv søstrene la på flukt sørover Helgelandskysten. Lekamøya visste at det var henne han var ute etter, så hun løp fortere enn søstrene som syntes det hele var både morsomt og spennende og ikke kunne la være å leke seg litt underveis.
Da Hestmannen skjønte at han ikke klarte å nå henne igjen, spente han buen og sendte av gårde en pil etter henne. Men kongen i Sømna- fjellene, som hadde ligget der i nærheten av Brønnøysund og kikket på det hele, kastet hatten sin da han så pilen komme. Pilen gikk tvers igjennom hatten og det gjorde at den mistet både fart og retning. Dermed reddet Sømnakongen Lekamøya, som smatt over grensen til Nord-Trøndelag og hatten falt ned ved Torgar. Vårnatta er kort i Nordland og i villskapen og våryrheten hadde alle glemt dette og plutselig kom sola opp og alle ble til stein.
Søstrenes kapper som de kastet fra seg i flukten, henger over Dønnes- øya. De syv søstre står rake og fine mellom Sandnes og Alstahaug. Hatten med hullet ligget utenfor Brønnøysund, pilen ligger på et skjær langt ute i sjøen og Lekamøya klarte akkurat å hive seg ned på Leka. Hestmannen ligger litt lenger nord og Suliskongens krone kan man speide mellom Børvasstindene. Den eneste som holder til på samme sted er Vågakallen, han sitter fremdeles høyt oppi Lofoten og speider utover riket sitt.
Hestmannen, De syv søstre, Dønnamannen, Torghatten og Leka ( Lekamøya)..noen av stedene i historien over.
Vi stoppet innom Sandnessjøen for å handle mat og se litt av byen. Det er godt og nødvendig med en beinstrekk når man tar lange etapper i båten. Lunsjen ble derfor kjøpt på torget her…og ja, det er en første gang for alt. I dag fikk vi smake frityrstekte torsketunger. Helt ok…
Det var en dryg tur, og etter totalt ni timer, lå vi til kai på Leka.
Vel fortøyd i gjestehavna på Leka, dukker tidenes mest fantastiske Leka-væring opp, Per Edward. Han tilbød omvisning på øya, og kunne vise oss det som var verdt å se. Klart vi ville det!!
Vi ble enige om å treffes dagen etter, men tilfeldighetene ville vise oss Leka i sol. På en liten rusletur, traff vi Per Edward igjen, og vi ble med til sjøboden deres. Der var også Marit og Bjørg. Superkjekke folk og fantastisk sted!!
Leka var bare nydelig i kveld!!
Fjellene på Leka er helt spesielle ( skal fortelle mer om det imorgen), de blir røde i solnedgangen. Det var i dag det var sol, så vi tok turen rundt øya sammen med Per Edward og Marit. Det var som å komme til en western-filmscene….vakkert og eksotisk.
Det var en skikkelig trivelig rundtur. Vi ble vist mange flotte utgangspunkt til fjelltur, sykkeltur, strandtur og kulturminner.
Mulighetene å finne spennende steder er absolutt til stede……
Det har blåst godt i natt. Vi våknet opp til vind, regn og tåke.
Etter en god frokost, lysnet det opp. Regnet stoppet og sola kom frem. Vi samlet troppene og trasket oss en tur.
Første stopp var butikken, som var åpen i dag….
Turen videre gikk til Bolgbørra, Mini Torghatten. Det var hull tvers gjennom fjellet, flott sti opp og nydelig utsikt både mot sør og mot nord. Her så vi mange av de flere hundre små og store øyene som ligger rundt Bolga. Vi storkoste oss.
Videre tok vi turen ut til Ruggesteinen, en ca 50 tonn tung stein som vi klarte å rugge/rikke på når vi tok tak på rette plass.
Her ute var også Kleppfiskbergan. Klippfisktørking var en svært viktig inntekt for mange familier på Bolga. Alle bidro. I 1912 tjente barn 50 øre per dag og voksne 3 kr per dag.
Klippfisk berget
Fisken(for det meste torsk) kom flekket og saltet inn fra Lofoten i april/mai. Fartøyene lå fortøyd ved «fartøyskjæret» og fisken ble fraktet i land med mindre båter, vasket i sjøkanten og lagt lagvis med en spiss «hatt» på toppen.
Når været var gunstig for tørking, ble fisken lagt utover bergene. Når været endret seg, samlet de sammen fiskene igjen. Sånn holdt de det gående til fisken var tørr nok. Den ble så lastet tilbake i fartøyene og seilt sørover til Kristiansund eller Ålesund for pakking og eksport.
Det er også beskrevet om hvordan folkene utnyttet multer og ærfuglegg, både til inntekt og føde.
På veien tilbake fant vi multer, ja helt ned i strandlinja.
Vel tilbake i havna disket Kirsti opp med torsk fisket i Meløyfjorden.
Utpå ettermiddagen stilnet vinden av og vi vinket farvel til ei flott havn i Bolga . Vi reiste sørover, gjennom sundet ved Havnøy ( Rødøy) forbi en merkelig Spa-avdeling…. til Selsøyvik.
På Selsøyvik ventet søster til Yngve og familien. De hadde dykket etter kamskjell, og, gud i himmelen, så nydelig middag vi fikk…
I dag var beina støle og ryggen stiv. Til og med hunden til reisefølget har gangsperr etter den harde og gode turen i går. Jeg elsker det…..
Fra Svartisen
Turen i dag gikk til Bolga. Ei øy i Meløy kommune. Det er omtrent 100 fastboende her som lever av fiskeoppdrett, fiskeri og turisme.
Mot Bolga
Det var meldt mye vind og mye regn utpå ettermiddagen, så denne havna var perfekt for vindretningen. Vinden kom brått og traff oss nesten overraskende hardt. Jeg var glad vi lå til kai da værskiftet kom.
Før værskiftet, derimot, fikk vi tid å ta en liten fisketur lengst ytterst i Meløyfjorden. Mannen satset på kveite, og jeg prøvde meg på torsken.
Vi fant oss en flott plass, kroken uti og til bånns….men vi kom ikke til bånns. Det ble til at vi måtte finne en ny flott plass. Kroken uti og til bånns…..etter 2 m. For grunt. Vi dorget litt. Så kom vi på at vi måtte innom butikken å handle litt mat.
Butikken var rett ved havna, så vi la til og tuslet oppover. Utenfor satt en hel gjeng i sola og koste seg med kaffe. Vi gikk inn i butikken, men kom bare til andre døra. Stengt!! Allerede kl 1600? Det skulle jo være åpent til kl 1800…
Vi snudde og gikk ut igjen. Hallo…det er jo søndag, sier jeg..!!! Gjengen utfor lo og tilbød oss kaffe. Dere er virkelig på ferie når dagene går i surr, sa de! Vi nektet ikke for det!!
Vel tilbake i båtene fikk vi fortøyd ekstra og skalket alle luker før vinden tiltok og regnet kom.
Kirsti, i reisefølget vårt, inviterte på vafler og hjemmelaget multesyltetøy ( med multer fra Sleneset, Lena og Morten). Det var bare nydelig. Nå blir det film, bok, fotballkamp ( EM-finale) og avslapping.
Imorgen satser vi på fint vær igjen og tur på øya. Her er «mini Torghatten», ruggestein, topptur og historie som venter….
Svartisen er ikke svart. Den har en nydelig blåfarge inni seg….Navnet har den fått på grunn av kontrasten mellom ny og gammel is….
Turen vår til Svartisen startet med sol og endte i sol 😉
Vi leide sykler på Engen Brygge, heldigvis….Vi syklet 4 km inn til selve isen. Her satte vi syklene fra oss og begynte på oppstigning til Tåkeheimen. I Tåkeheimen er Norges mest utilgjengelige turisthytte, påstås det. Dit skulle vi.
Syklene var nydelige å ha da vi kom ned igjen….
Turen var bratt, brattere og brattest. Det var rett og slett 1100 meter rett opp og de samme meterene rett ned. Utsikten var formidabel, så vel verdt høydemetrene.
Vel opp i Tåkeheimen, på den mest utilgjengelige hytta, hadde vi oss en god pause. Vi spiste og drakk og fikk deretter testet ute-ute-doen.
Vi traff bare hyggelige folk. Noen hadde prøvd å gå til Bukken, men måtte snu. Vi tok hintet. Med møre lår og lite vann igjen, tok vi turen hjemover.
Det innebar å ta den blå ruta mot Svartisen.
Det er spesielt med sånne isbreer. Det blir sånne kule jette-gryter og berget er fasinerene vakkert.
Engen brygge var super. God flytebrygge, bar og kjekke folk,utleie av sykler og fikser det meste.
I morgen tar vi kanskje turen til Bolga,,,spennende å se om kulingen ut i øyene har lagt seg… Her inne i fjorden, har det vært blikk stille.
I dag var det oplett da vi våknet. Det var overskyet, men vinden var stilnet og vi var klar til å reise fra Kjerringøy.
En kjapp frokost, koke kaffi, lapp på vinduet til den kjekke trønderen….så var vi klar.
Det var ikke veldig lang tur til Bodø. Etterhvert som vi nærmet oss, fikk jeg mer og mer lyst til å gå til Landegode, den har en flott topp på over 800 m. Men….denne var dekket av skyer, så det gikk helt fint å suse forbi.
Landegode, utenfor Bodø
Det var en åpning i skyene!! Da vi passerte Bodø, løsnet de seg helt opp, og vi fikk det været vi nå er vandt med å ha her i Nord Norge.
Bodø
Turen videre var fin, solrik og varm. En nytelse. Vi passerte Sørfugløya, som vi fikk se på veien oppover. Målet var Støtt, der vi ville ha en god stopp og gå oss en tur.
Støtt var i sin tid en velkjent handelsplass. Det gikk selvfølgelig i fisk, men også i kaffe, mel og andre importvarer som skulle nordover. Her lå fiskerne og ventet på godt vær før overfarten til Lofoten. I dag satser man på opplevelser og reiseliv, men det er fortsatt fiskemottak her.
Vel fremme i gjestehavna i Støtt, tok vi turen innom den gamle butikken, som nå er blitt restaurant. Her hang historien på veggene…..
…..også denne om feriegodtgjørelse..fra 1853..
Vi ruslet en tur over til Svenningen ( Støtt består av øyene Innstøtt og Svenningen), der det i tillegg til en flott naturopplevelse ligger bunkerser og kanonstillinger fra 2. verdenskrig. Utsikten fra Svenningplatået er fantastisk, med storhavet rett utenfor. Herfra kan du også se helt til Lofoten i nord og øyene i Helgeland i sør.
Vi hadde med lommelykt, så vi var innom bunkersene også.
Neste mål for dagen var Svartisen. Jeg kjenner det kiler i magen når jeg tenker på den. Vi har nemlig planlagt å ta turen til Tåkeheimen, som ligger rett ved Svartisen. Det, så klart, om været er med oss.
Turen til Engen Brygge, rett ved Svartisen, var slik:
Svartisen er Norges nest største isbre. Den dekker ca 370 kvadratkilometer.
Det ligger en turisthytte på 1100meters høyde, som er målet vårt for i morgen. Herfra skal det være mulig å se både breen og Helgelandskysten…..hvis været er med oss.
Hvis føttene også er med oss, klarer vi muligens å gå videre til Bukken, topp på 1454 moh. Vi får se…..
Det har regnet og blåst i hele natt. Jeg syns det er herlig å ligge inne i lugaren, tørt og varmt, og høre regnet som treffer båten. Kapteinen var nok ikke like rolig i natt. Han måtte opp og se til fortøyninger og fendrer slik at vi ikke kom borti nabobåten.
Regnvær innimellom er fint. Da får man lagd seg en ekstra god frokost og man får plutselig lyst å vaske og gjøre det fint i båten. Roen senker seg på en annen måte liksom….
Det ble altså opplett etterhvert. Da tuslet vi på land for å se etter historien som ligger her…
Det gamle handelstedet ligger her ennå, godt tatt vare på. Alle de 15 bygningene og alle gjenstandene inni hører sammen. Bygningene er fredet.
Her er også et gammelt arkiv. Dette inneholder stedets virksomhet fra 1820-1900. For på 1800-tallet var dette Nord-Norges rikeste handelssted. De handlet med fisk i Nordland og Bergen, tørrfisk og tran. Her er også en stor samling med båt-ryer, som i sin tid var så verdifulle at de byttet de mot ku, hest, hus eller båt.
I naustet ligger det en samling med Nordlands-båter og en av de eldste bevarte, en krumstevnet åttring, fra rundt 1820.
Her er spilt inn flere norske filmer, så du har mest sannsynlig sett bygningene før…
Tranolje var et viktig produkt i tillegg til tørrfisken. Dette var eksportvare herfra. Tran i ulike kvaliteter ble brukt til smøring av båter og tauverk, impregnering av yttertøy, blandemiddel i maling og som lampeolje.
Her var eget trandamperi. Et lite parti av det som kokes blir medisintran som vi kjenner det, rikt på vitaminer og et godt kosttilskudd.
Ja, som lovet, det ble en historie time..
Dagens Kjerringøy byr på tørrfisk,Ysteri og moderne kunst.
Så kom regnet igjen.
Båtlivet byr på mye…også film, kortspill og kos. I morgen drar vi videre sørover.
Vi sov lenge….det har vært tropenatt og veldig varmt i en liten båt. Midt på natten måtte luker og vinduer åpnes på vidt gap, da først fikk vi sove godt.
Etter frokost trasket vi oss en tur. Jeg kan forstå at de kaller det for Engeløya. Utrolig vakkert med sommerblomster av alle slag og strendene som blir større og større etterhvert som tidevannet fjærer.
Vi kom over en spesiell stein, på 6 m, som var støttet opp på en robust måte, får en si. Vi ble nysgjerrige og fant ut at denne steinen var over 1000 år gammel. Den kalles «Langsteinen» og stammer fra før Vikingtiden, ca 200-600 år etter Kristus. Det er også inskripsjoner og bumerker fra middelalderen inngravert i steinen.
En stakkar Mesta-arbeidet veltet og knakk steinen i tre deler under kantslått i 2014, til stor sorg for de innfødte. Derfor ble den satt sammen og sikret godt.
Steigen brygge, Rossøy, var stedet vi hadde båten. Flott anlegg med mange muligheter for de som vil padle, fiske, gå tur, sykle osv…. alt tilrettelagt.
Vi gled videre mot NordSkot for å handle litt….
Innseilingen til Nordskot var grunn og det var mange staker. I de klare vannet såg vi litt for godt hvor grunt det var…eller det føltes kanskje grunnere enn det var. Kapteinen hadde selvfølgelig alt under kontroll!!
Vi handlet litt og såg at det ville bli regn. Målet for dagen var Kjerringøy så vi hoppet ombord og fortsatte.
Kjerringøy har mye historie og kultur. Kjerringøy handelssted er et unikt sted, et autentisk og særlig godt bevart handelsanlegg fra 1800-tallet. I morgen skal vi utforske stedet.
I gjestehavna på Kjerringøy var det fult. Vi fikk heldigvis ligge utpå en koselig trønder og Sjarken klarte å finne en å legge seg utpå også.
Så kom regnet!!
Vi disket opp med fiskesuppe ombord hos oss, deretter ble det fotball og spa-kveld ombord i «Sjarken».
Imorgen blir det, som sagt, historie time på Kjerringøy. Nå skal spa-behandlingen «synke inn» og gjøre underverker……
Når man ligger i uthavn har vi ikke alltid nett, så det blir to oppdateringer i dag…..
Denne dagen har ihvertfall leveret!! Vi har sol, faktisk badetemperatur i vannet og all verdens tid. Lagunen er bare utrolig. Omringet av høye fjell, hvite strender og et stort vann i nesten samme høyde som sjøen.
Det ble soling og bading og jolletur.
På jolleturen kjørte vi ut i Vestfjorden og til Nordland og Dahlsvær. Her er det vi må kalle ørnens rike. Utallige ørner våket over oss og fulgte oss parvis langs hele turen. Store er de også. Vel framme i Nordland fant vi oss en kritthvit strand og bokstavlig nok strandet på den. Sjøen var på vei til å bli fjære…
Ørn
Vi finner alltid noe kjekt på en strandtur og i dag fant vi til og med ett dødt lam ( ikke så kjekt). Her er en av «skattene»
Vel tilbake i båtene, trakk vi ankeret og satte kursen sørover, over speilblankt hav, mot Steigen.
Vi fikk god plass på Engeløya, Rossøy.
Engeløya, Steigen
På Engeløya finner du fortidsminner fra steinalderen helt frem til 2. verdenskrig. Her er lagt til rette for kajakkpadling, toppturer, fiske og strandliv.
For vårt vedkommende, skal kvelden nytes med midnattsola og dette eventyrlandet som omringer oss. Kanskje vi får fisk imorgen?
Langs Norge med båt 