Strusshavn – Sagvåg – Bokn – Forsand

Det er som regel mulig å få nett de fleste steder, men av og til skjærer det seg. De siste dagene av turen er derfor samlet i ett innlegg.

Vi var, som sagt tidligere, så heldige å få fint besøk ombord da vi kom til Bergen og Strusshavn. Det er ubeskrivelig deilig å se «ungene» igjen når man har vært borte så lenge. Jeg er klar over at de ikke savner meg på samme måte, de er voksne og klarer seg godt.

Vi koste oss sammen med Tor Andre og nøt kvelden.

Neste dag tok Kirsti og Yngve oss igjen. Vi reiste sammen videre sørover. Turen gikk forbi vakre Sotra, Austevoll og Fitjar. På Fitjar hadde vi en liten stopp og handlet. Fitjar ligger på Stord. Vi har aldri svingt innom her, verken med bil eller båt. Det har alltid vært Leirvik på vei inn Hardangerfjorden.

Fitjar var nydelig. Det som vi ser når vi kjører til Bergen er de 55 vindturbinene som faktisk kan forsyne hele Sunnhordaland med strøm, under optimale forhold. Vindturbinene er nesten 90 meter høye og det ble voldsom diskusjon i bygda da disse ble satt opp, om turområder ble rasert. Nå påstår flere at det motsatte har skjedd. Flere mennesker kommer seg ut på tur og bruker veinettet som ble lagt under oppføringen.

Vi gikk til Sagvåg for kvelden. Her ble det god middag, kortspill og utdeling av siste ukes vandrepokal. (resultat på FB)….

Neste morgen reiste Tor Andre videre.

Sagvåg har forandret seg litt siden sist jeg var her. Det var mange nye bygg og et skikkelig koselig sentrum. Sagvåg ligger også på Stord og har lange tradisjoner som handelssted, med båtbygging og som ei god havn.

Turen videre styrte vi gjennom Røyksundkanalen, Kuleseidkanalen, Espevær og Haugesund. Gamle minner om herlige ferier kom frem.

Røyksundkanalen var litt trist å se igjen. Her har vi så gode minner fra mange ferier da guttene var yngre. Her var badeland inne og ute, flotte brygger, strand, kiosk og restaurant. Nå var alle bygg borte. Gjestebryggene lå slitte og delvis ødelagt.

Håper at noen klarer å få denne fantastiske plassen opp å gå igjen.

Videre gikk vi gjennom Kuleseidkanalen. Her var det andre boller.

Her var det ny og flott gjestehavn, full av båter. Bygningene var flotte og det var yrende liv.

Etter Kuleseidkanalen er vi nesten ut i havet. Det var enkelt å svippe innom Espevær. Espevær ligger helt nord på Sletta, rett vest for Bømlo.

Espevær er et lite øysamfunn ute i havet. Husene ligger tett i tett inne i sundet, i le for havråk og vinder. Tidlegere var Espevær det største fiskeværet i Bømlo, med opptil 30.000 fiskerer under storsildfisket i 1850-åra.

Espevær byr på mange attraksjonar! De har Hummerparken, et museum og akvarium. De har Baadehuset, museum, butikk og kafe. De har også Ufo-ringen. Den ble oppdaget i 1975 og er fortsatt like tydelig.

På Espevær kan du også reise med kabelferja. Denne ble lagt og satt i drift i 1978 og går over det 45 meter brede sundet mellom Baadeholmen og Garvika. Turen koster 20 kr pr vei og det er plass til 4 personer ombord.

Ut av Espevær går vi løs på Sletta.

Som så mange andre åpne havstrekk på denne herlige turen, var havet flatt!! Vi har gått over Sletta mange ganger, men den har faktisk aldri vært så rolig som i dag. Vanligvis er det dønninger eller litt bølger, men i dag var den helt flat!!

Vi ankom Haugesund. Haugesund er nydelig og har en herlig blanding av nye flotte bygg og gamle historiske bygg. Her la Kirsti og Yngve til for siste natt før de var hjemme. Vi dro videre til Bokn.

På Bokn, nærmere bestemt Jøsen, ble vi tatt godt imot av Jan Magne og Hild Iren. Vi fikk ligge med båten helt innerst i Loen i Jøsen. Her har de en fantastisk eiendom. De hadde fisket makrell for anledningen og Jan Magne tilberedte varmerøkt chilli-makrell til snacks. Utrolig godt!!

Han er utrolig flink med mat, den mannen!!

Frisbee-golf banen som sønnen deres hadde laget, ble testet ut. Konkurranse innstinktet slo inn, og vi brydde oss verken om Angus storfeet eller sørpa til slutt!! Det ble en morsom og minnerik opplevelse.

Etterpå disket Jan Magne og Hild Iren opp med nydelig middag. Herlig kveld!!

Neste morgen hadde vi oss en god frokost ombord. Jan Magne var ute og trakk krabbe teinene. Før vi reiste videre fikk vi nykokt krabbe, som smeltet på tunga.

Utrolig kjekt at det endelig passet igjen for et besøk.Tusen takk for oss.

Vi krysset Boknafjorden og gikk inn mellom Rennesøy og Mosterøy. Her traff vi Dagfinn og Linda som hadde feristart og var på vei nordover. Vi derimot var merkelig nær hjemme!!

En litt rar følelse når vi har vært så fryktelig langt avsted. Vi har kjørt totalt ca 1600 NM (2778 km). Motorene har svevet som to lykkelige gullur. Reisefølget har vært eksemplariske, utrolig kjekke å være med, positive og herlige!!

Så var det været….ja, været var bare utrolig.

Tenk at vi kunne være så heldige å få se Norges kyst i sitt beste lys. I det vi gled forbi Stavanger, kom det noen få dråper. Det ble med det.

Da vi svingte inn Høgsfjorden, så vi ferja som hadde startet opp mens vi var borte. Lykke!! Uburen lå der akkurat som før og Forsand bare ønsket oss velkommen hjem.

Det gjorde sønnene våre også.

Vi er takknemlige for en fantastisk tur.

Takk til Kirsti og Yngve for at vi fikk dele dette med dere!!

Vi anbefaler alle som har anledning til å gjøre noe lignende – Bare gjør det!!

Det er flott, befriende og lærerikt!!

Til slutt: Tusen takk for at du har fulgt oss på bloggen på denne turen. Det er kjekt å vite at noen har vært interessert og fulgt oss på reisen.

Evy og Geir.

Værlandet -Hardbakke- Strusshavn

Vi våknet til god temperatur og herlig vær. Det ble en liten morgentur rundt området ved gjestehavna. De fleste av båtene var allerede dratt, så det var fredelig.

I dag skulle vi treffe Tor Andre, vår midterste sønn. Det ble litt om og men på hvor, men vi havnet til slutt på Strusshavn, rett ved Bergen.

På vår vei til Strusshavn, var vi innom Hardbakke på Sula, for å bunkre. FOR ET STED. Det var kjempeflott, og jeg ser med glede på neste ferie oppover her. Det er så mange steder vi må innom og bruke litt mer tid på…..Dette er definitivt et av de.

Hardbakke tilhører Sollund kommune og har 319 innbyggere. Stedet er kjent for arboretet med over 160 ulike planter. Her går også en 5 km lang turvei, tilknyttet til arboretet..

Gjestehavna her har tidligere blitt kåret til en av de beste gjestehavnene i Norge. Den er godt skjermet mot vær og vind og har alle fasiliteter.

Vi hadde bare en liten pause før vi dro over Sognefjorden, gjennom Gulen og så til Straumane, nord for Bergen.

Etter Straumane svingte vi forbi Salhusbroa. Vi forventet selvsagt å se Bergen. Det er normalt sett en vakker by. Vi kom derimot midt i værskiftet, så det var lettere sagt enn gjort.

Salhusbroa (Nordhordalandsbrua) går over Salhusfjorden/Osterfjorden og forbinder Flatøy med fastlandet ved Hordvik, nord for sentrum i Bergen kommune. Den åpnet i 1994 og er Norges nest lengst bro ( 1614 m). Den er også verdens lengste flytebro uten sideforankring!!

(Broen var planlagt til 430 millioner, men kostnadene ble til slutt 933 millioner….en liten overskridelse der.. )

Vi ble møtt av Tor Andre på vannscooter.

Plutselig ser vi Tor Andre komme mot oss med vannscooteren. Han kunne like gjerne nyte den flotte ettermiddagen med en tur, mens han ventet på at vi skulle komme frem, mente han. Og det gjorde han helt rett i.

Tenk, dagen i dag var det meldt regn over hele fjøla. Vi har «sluppet» unna det aller meste . Heldige og takknemlige er vi!!!

«Nu kos vi oss», som han Yngve sier…..(som forøvrig la seg til på Fedje for natta..)

Strusshavn blir vår gode havn i natt.

Florø – Værlandet, med topptur på Alden, også kalt Den norske hest

Rett ut av Florø finner vi Stabben fyr.

Tenkt, jeg la ikke merke til det på veien nordover!! Først så det ut som en båt som kom sigende. Jeg burde nok hatt brillene på, men da vi kom nærmere så vi at det var et spesielt fyr. Vi svingte innom for å ta en kikk.

Stabben fyr, Florø

Stabben fyr har ikke hage, for å si det sånn….

Stabben fyr
Fyret ligger på ett glatt, avrundet skjær midt i skipsleia. Fyret er et av de mest særprega fyr vi har i landet. Det er et ledfyr, altså et fyr for indre leia. Det ble bygd i 1866 og fraflyttet i 1975!! Utrolig at det bodde folk her.

Vi reiste sørover og skuet mot seilingsmerket «Alden», også kalt Den norske hest.

Alden

Alden er 481 meter høyt og synlig mer enn 100 km til havs. Fjellet er et av de mest markante seilingsmerkene på vestlandet.

På vei nord-over sa jeg bestemt at det fjellet skulle jeg gå på!! Sånn ble det.

Vi la oss til i ei kjempekoselig havn på Værlandet og Bulandet som ligger rett sør for Alden.

Vi gjorde oss klare for fjell tur og tok jollene over.

Fjellet var som de fleste fjell vi har besteget på turen, bratt!! Det belønnes derimot rikelig når du kommer til toppen med en formidabel utsikt!

Vel tilbake i gjestehavna på Værlandet, fikk vi høre at dette stedet er magisk for sykkeltur. Øyene her ligger som perler på ei snor, vakkert bundet sammen av 6 bruer og en litt over 5 km lang vei. Nordsjøporten heter veien og er en fantastisk reise gjennom øyriket.

Øyriket Værlandet og Bulandet er Norges vestligste bebodde samfunn. Her er det flott for de som liker sykling, padling, fiske eller fotturer.

Vi rekker dessverre ikke alt, og i morgen bærer det videre sørover.

Runde – Florø

Det første vi gjorde i dag, var å ta turen rundt Runde med båten. Håpet var å få se fuglefjellet fra sjøsiden. Og det fikk vi.

Fuglene var her ennå og jammen var det liv å røre. Mye lyd og en utrolig aktivitet.

Etterpå satte i kursen sørover, i ytterste leia. Havet var flatt.

Havet utenfor Stad kalles Stadhavet og er et farvann med krevende bølgeforhold for skipsfart. Høy sjø med bølgereflekser fra land gir vanskelige manøvreringsforhold. Stadhavet er derfor kjent som et av de mest værharde stedene langs norskekysten.

Vanligvis vegrer småbåtskippere seg for å krysse Stadhavet.

I dag derimot, var Stadhavet flatt. Vi hadde til og med tenkt å stoppe å bade, men det var bittelitt kaldt, så vi droppet det. ( les: jeg bade og mannen filme….)

Det var litt trolsk, med sol, og plutselig skodde som kom sigende. Fra Stad til Måløy var det lite natur som kom frem…..men «silkeføre» !

Etter Måløy ventet sol, sommer og flybridge.

Musikk, kaffe og solkrem. Skikkelig sommeridyll. Glad mann. Lyden av fregner som popper ut. Lukten av sjø. ååååååååå vi nøt turen!!!

Vi tøffet i sakte fart inn til Florø. For en tur og for en kveld det ble!!!

Fantastisk temperatur og glade båtfolk i gjestehavna i Florø. Kvelden var nydelig!

I morgen blir det nye eventyr!!

Tornes – Runde

Tornes ble bare en plass å sove på. Veldig rolig og fin havn.

Vi dro videre i et aldelels nydelig vær. En herlig dag skulle det bli, med sol, svette og nye oppdagelser.

I det vi passerte Ålesund, seig skodda nedover øyer og holmer. Vi ble ikke solbrent, men……vi hadde en herlig tur på «silkeføre» – flatt hav!!

Planen i dag var å dra til Runde, rett utenfor Ulsteinvik. Runde ligger helt ytterst mot havet. Dette er det sørligste fuglefjellet vi har i Norge. Ca 100 000 par med lundefugler hekker her, i tillegg til svært mange andre arter.

Det er lett å komme hit, da det er fastlandsforbindelse. Yngve og jeg tok en tur for å se om vi fant noe fugl. Vi gikk til Goksøyr og fulgte stien derfra. Det var utrolig flott terreng å gå i. Der det var myr, hadde de laget til tre-sti.

Folk ble bedt om å holde seg på stien for å unngå å skremme fugl, minske slitasje på naturen og for å unngå å falle ned de stupbratte fjellsidene.

Det var en del skodde, men vi tok avstikkeren til fyret. Utkikkspunktet lå under skydekket. Dette fyret er fredet.

Fyret ble satt i drift i 1767 som det sjette fyret i Norge etter Lindesnes, og det første nord for Stadt. I 235 år hadde fyret deretter bemanning av fyrvoktere, assistenter, koner, barn, guvernanter, tjenestefolk og husdyr.

Bemanningen ble naturlig nok redusert etter hvert som teknikken tillot det. I september 2002 ble fyret automatisert.

Den nyeste fyrvokterboligen blir nå benyttet som selvbetjent turisthytte.

Videre håpet vi å komme over skodda. Kanskje vi ville få se lundefugl?

Vi fant fjellsiden med alle fuglene, men vi så ikke mye. Vi hørte dem desto bedre. Vi såg også ørn og andre fugler.

Det har vært mange tørkede hoder på denne turen. Det gjelder også i dag. I dag fant vi en del av en hodeskalle fra en 40 tonns spermhval.

Runde er også kjent for gullskatten som ble funnet her av tre sportsdykkere i 1972.

I 1725 kastet det hollandske skipet Akerendam loss og seilte mot Indonesia, rikelig utstyrt med gull og sølv som det skulle handles for. En storm i Nordsjøen førte skipet ut av kurs og gjorde det ut av stand til å manøvrere.

Vrakrester og lik endte opp på Runde. Noe av lasten ble berget, men det meste var borte på havets bunn.

Dykkerene fant titusenvis av mynter og 6000 av disse var gullmynter.

Etter dette funnet ble loven endret ( 1974) og alle vrak eldre enn 100 år er nå fredet og eventuelle funn er staten sin eiendom.

Det er mye historie langs kysten, og mye forskjellig historie.

Vi er så heldige å få sove her ute på Runde i ei god og lun havn. I morgen bærer det rundt Stadtlandet.

Kristiansund – Håholmen – Tornes

Vi vinket «bobil-gjestene» Wenche, Sanna og Arnt avgårde nordover før vi bunkret og kastet loss.

Sola tittet frem og vi gled avgårde fra Kristiansund. Flott by og god havn!!

Turen gikk delvis uti åpent hav og gjennom skjærgården på yttersiden av Averøya. Her er naturen på en helt annen måte enn lenger nord. Nydelig her også.

Her var mange små holmer, kanaler og broer.

Vi stoppet og tok en pause på Håholmen. Håholmen er et historisk fiskevær. Her er god mat og man kan overnatte i en av øyas 25 tradisjonelle bygninger

Det verneverdige fiskeværet Håholmen på Hustadvika har vært møtested, havn, hjem og arbeidsplass for fiskere, sjøfolk, kremmere og reisende i mange hundre år.

I 1898 kjøpte Bård Bergseth, Ragnar Thorseths morfar, stedet og slo seg ned her. Været var i drift fram til 1960 og familien Bergseth bodde her fast fram til 1978.

I 1989 tok Kari og Ragnar Thorseth over driften og ga det tre hundre år gamle fiskeværet nytt liv. Igjen er den vakre og værbitte øya blitt et attraktivt møtested for mennesker.

Ragnar Thorseth er en norsk eventyrer og forfatter fra Herøy. Han ble kjent etter flere dristige turer i mindre båter. i 1969 rodde han som første mann, alene fra Måløy til Shetland. Etterhvert reiste han blant annet til Nordishavet, over Atlanteren og gjennom Nordvestpassasjen.

Han har vært på Nordpolen og han seilte verden rundt med «Saga Siglar»

På øya var det utstilling av deler av båten Saga Siglar som forliste, båten han brukte til Shetland og historien om Håholmen.

Nå drives øya av hotellkjeden Classic Norway.

Det var kjekt å se stedet. Her var mange gjester og mye liv.

Vi fortsatte ferden vår forbi Atlanterhavsveien.

Atlanterhavsveien er et 8,3 km langt stykke av vår nasjonale turistvei. Denne avløste ferjesambandet mellom Ørjavik og Tøvik i 1989.

Litt av Atlanterhavsveien

Da vi passerte Atlanterhavsveien tok vi fatt på Hustadvika. Dette er et åpent havstykke som er beryktet. I dag var det store, deilige havdønninger som vi seilte på i medvind.

Vel overstått havstykke og vi tok en pause i Bud. Da vi var innom Bud på veien nordover, fortalte min tante Hanna, at min morfar og hans bror var på vårsildefiske i dette området da de var unge.

Planen var å legge oss til her for natta, men vi lå ganske dårlig. Her var mye skvulping fra havdønninger som kom inn i moloen.

Bud

Vi valgte derfor å gå videre innover til Tornes. Tornes fjordcamping hadde en veldig god havn og god plass for oss. Tornes ligger like ved Molde.

Imorgen venter flere åpne havstykker på oss. Det er også meldt enda finere vær. Det er bare å glede seg.

Tur til Grip

I dag hadde vi oss en herlig tur til Grip. Været var ikke helt topp, men det regnet ikke.

Vi lot båtene ligge i Kristiansund og tok heller Grip-ruta, en gammel redningsskøyte som går i rute ut til øya. Det var tydelig at kapteinen storkoste seg på jobb. Det var bølger på rundt 3 meter og turen ut tok ca en time.

Vi fikk utdelt spyposer og fant plass på nedre dekk, bakerst. Det bar utover. Det var bare å løfte føttene når bølgene skyllet over dekket. For oss gikk turen veldig bra, litt bløte kanskje…det var alt.

Grip ligger midt i havgapet, 12 km nordvest for Kristiansund. Fiskeri var grunnlaget for bosetning på øya, og før i tiden gjaldt det å bo nær fiskefeltene. Allerede i middelalderen var Grip kjent som fiskevær og Grip er trolig Nordmøres eldste tettsted. Tilreisende sesongfiskere fra Nordmøre ble innlosjert på Grip i fiskesesongen for skreifiske om våren. Det ble også tørket klippfisk på Grip. 

Fram til 1964 var dette Norges minste kommune. Øya er i dag uten fastboende, men de vakre husene er velbevart og brukes som fritidsboliger. Vi snakket med en ung dame på vei ut til fiskeværet. Familien var fra Grip og hun fortalte stolt om plassen. Vi hadde også bestilt en guide, hun var også fra Grip og var like stolt av plassen. De sa begge at det var et helt unikt samhold her ute.

Guiden, bilde nr 2, fortalte oss at Grip hadde kanskje Norges minste brannstasjon, og at den eneste brannen som hadde vært her var i selve brannstasjonen.

Midt på øya er det en gammel stavkirke fra ca 1470 og en attraksjon i seg selv. Denne ligger på det høyeste punktet på øya, 10 meter over havet. Før i tiden var det slik at når det stormet som verst, søkte alle tilflukt i kirken. Bølgene slo over øya og dette var sikreste plassen.

Det hang to seilskuter i taket i kirken. Det var usikkert hvorfor disse hang her, men de gamle veggmaleriene er dekormaling fra 1600-tallet. På den ene veggen er det malt lignelsen om de fem kloke og de fem dårlige ( uforstandige) jomfruer. Kirken er enskipet, altså uten hevet midtrom, og den er blant de minste av de 28 bevarte stavkirkene i Norge.

Grip fyr ligger noen hundre meter nord for selve Gripøya og ble bygget i 1888 og rager 44 meter opp i luft. Fyret er et kjent og kjært merke for de tusener av skip som året rundt passerer gjennom denne leia.

Da vi la til kai, ble vi fascinert av at måkene ikke flyttet seg. De hadde reir i dekka som var fendret opp på kaien. Det var utrolig mye fugl på øya. Det var ikke mye plass igjen, så her utnyttes alt ledig plass av både mennesker og fugler.

I vår lille ferd rundt på øya fant vi mange tørka fiskehoder av forskjellig slag, og andre hoder….. Alt kan selvsagt brukes til pynt.

Det blir litt sånn når du går rundt og ser på en spesiell plass at du tenker hvordan det hadde vært å faktisk bodd her. Eller du lurer på om det hadde vært kjekt med hytte en slik plass. Vi drømte oss litt bort.

Turen «hjem» igjen var litt roligere. Det var fire fornøyde turister som satt ombord på Grip-ruta. Grip var utrolig fin og vi var så glad for at vi tok turen.

Da kapteinen opplyste om at vi seilte over tunnelen fra Kristiansund til Averøy, 250 meter under oss, seilte Hurtigruta MS Kong Harald forbi sørøver. De er flotte de der Hurtigrute båtene…

Vel tilbake i båtene fikk vi varmet oss og slappet av litt. Så dukket det opp fint besøk fra Selvik. Arnt, Wenche og Sanna var på nordover med bobilen.

For en herlig dag!!

Hopsjø – Kristiansund

Klokken åtte dro vi fra Hopsjø i håp om å nå Veidholmen (Holme utfor Smøla) før vi måtte sette kurs mot Kristiansund. Det er meldt kuling igjen.

Da vi kom utpå åpent hav, var bølgene såpass store at «Sjarken», Yngve og Kirsti sin båt, vår var borte innimellom. Gummibåten vår løsnet igjen og vi rett og slett avlyste turen ut til Veidholmen.

Da kan jeg si at det er utrolig mange steder vi «mangler» å se…..så mulig det blir flere turer nordover.

Turen til Kristiansund var deilig. Det ble sol og bølgene avtok da vi kom innaskjærs.

Ynge og Kirsti reiste direkte til Kristiansund, mens vi tok en liten omvei rundt Tustna. Det er øya som ligger rett nord for byen.

Da vi kom frem, var det ennå mye ledige plasser. Heldig for oss, for de fyltes fort opp. Det var et nytt, flott bryggeanlegg innerst i vågen. Vi spylte bort alt saltrog før vi tok en spasertur rundt i byen.

Den 29. juni 1742 ga Christian VI  Kristiansund status som kjøpested. Han gav byen navnet Christiansund etter seg selv. I 1964, ble den vesle øykommunen Grip og en del av Bremsnes kommune innlemmet. Da Frei også ble innlemmet i 2008, ble kommunen ca fire ganger så stor som selve byen.

Kristiansund ligger på tre øyer: Nordlandet, Gomalandet/Kirklandet og Innlandet. Helt siden 1876 har sundbåtene gått mellom øyene og knyttet de sammen.

Byen ble kjent som et sentrum for produksjon og eksport av klippfisk. Nå er byen blitt et administrasjonssenter for olje- og gassindustrien på Haltenbanken. Den er også regionssenter for Nordmøre.

Det er en fargerik by, som ser ut som den er i positiv utvikling. Det bygges og pusses opp.

I morgen skal vi ta turen til Grip. Det lille øysamfunnet ut i havet har en helt spesiell historie.

Imens vi venter på leggetid, er det blåbærpai og kortspill i nabobåten. Jeg har fordelen av å skrive poengene………

Stoksund – Lysøysund-Kongenshavn-Hopsjø(Hitra)

Det ble hele 4 netter i Stoksund før vinden stilnet såpass at vi kunne dra videre. Flott plass, men herlig å flytte på seg.

Tidlig morgentur i dag med sol.

Stoksund har vært ei god havn for oss. Plassen er skapt for sjøferdsel. Med unntak av ei lita grend, bor alle i bygda maks 100 meter fra sjøen.

Skipsleia går rett gjennom bygda med Linesøya og Stokkøya på den ene siden og fastlandet på den andre siden.

I dag er fiskeoppdrett, entreprenørskap og reiseliv de viktigste næringene her.

Vi startet dagen med en gåtur i solskinn før vi kastet loss og seg utover mot Lysøysund. Vi tenkte å ta en stopp her og se hva plassen kunne tilby, men det ble så surt. Pøsregn.

Vi snudde om og satte kurs mot Trondheimsleia og Kongenshavn. Det var grått og trist, men allikevel er det flotte farger på sjøen. Vi suste forbi Kjeungskjæret fyr ( som jeg har skrevet om tidligere), der det satt flere folk og vinket til oss. Jeg knipset bilder og vinket tilbake…

Dagen var også perfekt for seiling.

Vi stoppet i Kongenshavn for lunsj og en pause. Her var en flott campingplass, gjestebrygge og restaurant. Det var også en flytebrygge-fabrikk her.

Planen var å finne en fin plass på Hitra for natten. Vi satte kurs mot Hitra i bølgene, som forøvrig hadde stilnet litt av, og fant flott plass ved Hopsjø.

Hopsjø er et handelsted som ligger i Dolmsundet nord på Hitra. Her har det vært drevet handel fra 1730 til 1953. Den mest kjente handelsmannen her het Parelius. Han drev stor handel med fisk til Frankrike og Spania og tok eksotiske og spennende varer i retur.

Hopsjø var lenge det største handelsstedet på Trøndelagsskysten.

I dag er det gjestehavn, overnatting og restaurant her. Den gamle krambua er blant de best bevarte krambuene i Norge. Her er også en spennende samling av gamle handelsvarer og reklameskilt, og en samling fra hvalfangstens storhetstid.

Vi fant også en hvalfangst-kanon. Det var litt av en størrelse på denne.

Kveldens middag ble i restauranten på Hopsjø Brygge. Nydelig mat. Plassen er absolutt verdt ett besøk!! Her får man lokal fiskemat, men også hjort og annet snadder…..

I morgen venter en ny dag, med sol, forhåpentligvis. Vi er ihvertfall klare for flere nydelige steder på veien hjemover….

Stokksund (Åfjord)

Her er vi, på andre dagen, i gjestehavna i Stokksund!! Det har vært liten storm og mengder med regn. Det ser ikke ut for at det gir seg før tirsdag.

ACM ant bakerst til høyre….

Det er likevel en deilig følelse å krype under dyna å bli gynget i søvn….litt skvulpelyder og regn som treffer taket 1m over hodet…Her ligger man tørt, varmt, godt og ikke minst trygt. Elsker det…….

Gårdsdagen ble brukt til litt rengjøring av diverse. En liten tur til butikken, kakebaking ( i pizzaovn…) og netflix. Det er faktisk godt med sånne dager også.

I dag hadde jeg meg en laaaaang gåtur. Det er mulig når man har så gode, vanntette klær. Jeg gikk ut til Harbak. Her hadde jeg tenkt å stikke innom Harbak-hulen, men da jeg var kommet så langt, fristet det mer med en vaffel innom kafeen på Harbak-gården. Her var det skikkelig koselig. Kafe, gårdsutsalg og kunstutstilling.

Harbak Gårdskafe

Harbak – hulen:

Harbakhula er en naturlig berghule 130 meter dyp og ca 40 meter høy ved huleåpningen. Fra huleåpningen kan det være en fantastisk utsikt utover havet og skjærgården! I klart vær kan du se helt til Halten fyr. Det som høres kult ut, er at det arrangeres konserter i denne grotta, årlig. Det hadde vært kjekt å oppleve.

I dag var det både glatt , lite utsikt og så var jeg alene….så jeg hoppet over hele turen opp til grotten. Men jammen holdt det med de nesten to mila jeg gikk…..Fikk noen fine bilder selv om været var «annerledes»….vi er jo litt bortskjemt etterhvert.

På turen så jeg flere båter som kom innover for å søke ly. De har gått i mye større bølger enn oss. Vi snakket med noen av de som kom inn, og det hadde vært en veldig ubehagelig tur.

Vi får nyte kvelden ombord og kikke over til Kuringen Brygge Hotell, der badeglade sauna-gjester holder liv uansett vær. Kjempefint lagd til og flott restaurant.

I morgen er en ny dag med nye muligheter 😉