Vi gled fra Sortland i strålende sol, spente og glade. Lillesøss og co vinket oss trygt avgårde. Langt der fremme så vi Lofotveggen, nordsiden. Sjøen var blå og grønn og sammen med de knallgrønne fjellsidene med snø på toppene, var det en magisk opplevelse og sige inn i selve Lofoten.
I det vi svingte inn Rafsundet og begynte på Tengelfjorden, kom vi på at det en gang (september 1954)var en av Hurtigrutene som kom ut av kurs og traff Seiholmen. Skipet, Nordstjernen, sank etter 20 minutter og fem mennesker omkom.
I dag var sjøen speilblank og medgjørlig. Vi nøt turen og sola.
Litt lenger sør svingte vi inn i Trollfjorden. Spektakulære fjell og utrolig mange ørner å se. Det var tydelig at fuglene visste det var mat å få her.
Etter «ørnesafari» kjørte vi til Vestfjorden og Risvær. Her stoppet vi og la til. Det var en utrolig flott plass. Helt motsatt av der vi nettopp hadde vært. Helt flat og uten fjell. Det var et sund med sjøboder, en staselig gammel herregård, nydelige blomster, multer og et usedvanlig rikt fugleliv.
Vi lagde lunsj og trasket oss en tur på «tre-stien» , en gangvei som var lagt over hele holmen.
Et par timer senere var vi på vei til Svolvær. Det var varmere i lufta og sola stod på. «Flybridgen» var et absolutt egnet sted å være.
Vi fikk se Svolvær flyplass fra sjøsiden og Svolværgeita ønsket oss velkommen idet vi gled inn til gjestehavna i byen.
Tørrfisk på restauranten Bacalao var obligatorisk. Herlig med litt «uteliv» og sommerglade folk.
Vi avsluttet kvelden med latterkrampe da vi innviet spillet «politisk ukorrekt».
I morgen blir det topptur og svette……
Langs Norge med båt 